Nok en magisk dag 10.10-2010

I dag ringte vekkerklokken min kl 05:35. Den jamret og bar seg over at det var en ny dag, og enda var det søndag og "hviledag". Jeg slumret og snudde meg rundt, og skulle akkurta til å forsove meg da jeg kom på: DET ER I DAG!!!! Jeg spratt opp, og kjente etter. Ja det var en ny dag, og det var dagen jeg hadde telt ned til lenge. 10.10-2010, tiendeitiendetotusenogti. TitiTi. Jeg tenkte på hvor tilfredstillende det ville bli å se på klokken i det den slo 10:10 i dag. Og kanskje enda bedre; se på den digitale sekuntelleren når det var gått 10 sekunder etter det, og ti tiendedeler etter det igjen. Jeg skyndet meg ut av soverommet for å starte denne magiske dagen.

Det hele kjentes litt som den spesielle dagen tidlig juni i begynneslen på 90-tallet, i perioden da kirkebranner var en farsott, og hobbysatanisme var den nye ungdomstreneden. Vi gikk i sort, hørte på metallmusikk og hadde ett påtatt image om depresjon og selvforakt. Denne dagen i juni var spesiel på linje med denne i dag, jeg skulle få oppleve tidstelling i satanistisk praksis; 666.
Jeg sørget for å stå tidlig opp til avisruten min, for å være ferdig i god tid til kl 06:00. Så kl 06:00 6.juni satt jeg parat og venten på noe stort og magiskt skulle treffe meg. Spenningen var som om det var selveste svarten sjøl skulle vise seg, eller at fanter og vetter skulle vise seg for meg.
...Den fine sommerdagen ble som den var, fin, jeg gikk slukøret hjem og la meg, uten å hverken ha sett noe svart og magiskt noe eller ikke engang fått et snev av en dyster følelse... Jeg kan lettet si at hobbystatanisten i meg døde nok kort tid etter.

I dag, kl 06:20 kjørte jeg til jobb, med ny og mer moden spenning for den spesielle dagen i dag. Jeg kom til jobb, og sørget for å sirkle arbeidsoppgavene mine rundt klokken, så jeg på ingen som helst måte skulle gå glipp av den magiske tiden. Ti over ti! Magiskt skulle det være! Jeg gledet meg i all hemlighet.

Kl 08:50 var det tid for "9kaffen" på vaktrommet. Praten gikk i ett, og stemningen var unormalt høy for søndag og være. Jeg ble litt distrahert og revet med i samtaler rundt meg, og det støkk i meg da det gikk opp for meg at jeg hadde glemt tiden ett øyeblikk. 09:20... jeg pustet diskre' ut og det var på tide å jobbe litt til...
09:40, tiden nærmet seg. Jeg tok noen telefoner, gjorde noen tjenester, slo av en prat og ryddet litt opp etter noen.
10:40....

Dagen ble med ett som hvilken som helst søndag, og jeg kjente med ett at jeg var stått alt for tidlig opp og brukt alt for mye energi på alt for kort tid.